Jeg slenger i stroppen! Godt jeg har skrevet liste for alt som skal gjøres frem til jul, jeg har også en venteliste for hva jeg må huske å skrive på LISTA. (I går glemte jeg å vekke minsten fordi det ikke sto på lista og det beviser bare hvor viktig lister er! Jeg har nå ført inn "vekke barn" som fast punkt: 1. Kaffekopp 15 min 2. Trening 1 time 3. Dusjing 15 min 4. Føning og hårstyling 1,5 t 5. Sminking 45 min og 6. Vekke barn 3 min. Nå skal alt gå mye bedre!)
I dag skulle jeg lage et nytt innlegg til adventskalenderen på bloggen, men det var bare så vidt det gikk etter planen, for gjett hva? Premien jeg fikk tilsendt (sammen med en saftig sum, tjohei!) var en rynkekrem! Hæ? Jeg ble såå fornærmet, faktisk så mye at jeg tok meg i å myse og da får du rynker, vettu! Riktignok har jeg helt normale smilerynker (jeg er jo blid hele tiden, så det er ikke det minste rart), men på bloggen er huden on fleek, ikke en rynke å spore!
Hei, du rynkekremsponsefirma, har du ikke hørt om Photoshop! fikk jeg lyst å maile til dem. Elsklingen min, Bjørn-Åge (heretter bare kalt Barry, for det er det jeg kaller han, er det ikke søtt?) ble helt knust da disse antirynkefolka inseminerte at han ikke gjør jobben sin godt nok. Nå måtte jeg handle inn adventsgave til bloggen helt selv, er ikke det helt hinsides? Med egne penger, liksom? Jeg grøsser på ryggen mens jeg skriver dette, men heldigvis slapp jeg unna med svetten, for vi (Barry) klarte å finne noen sykt lekre sko innerst i walkinnen, helt ubrukte i størrelse 37,5! (Hva er det med butikker som sender meg for små sko hele tida, har de ikke forståelse for at føttene mine er større enn de ser ut på bilder? Vet de ikke at fotografering gjør at kroppsdeler minsker? Amatører!)
Samme greia med treningsbuksene jeg bruker, forrige uke måtte Benny dra på XXL for å kjøpe riktig størrelse til en fotoshot fordi den Vossafårdama sender meg xs i alle klær, nesten så jeg tror hun er litt dyslektisk.
Dette var det viktigste fra dagen i dag, egentlig, skal si det tar på å være bissi blogger. Turbo! Speed! Var faktisk bare så vidt jeg rakk å sette på falske øyevipper før jeg hentet i barnehagen. Tenk deg! Krise!
(Jeg kjørte forresten feil da jeg skulle dit, jeg er der ikke så ofte og tantene virket faktisk litt sure da jeg kom 20 minutter etter stengetid, men jeg ga dem litt antirynkekrem (kun brukt bittelitt) og da ble de glade i meg igjen. Det er viktig å legge seg skikkelig flat, det har jeg alltid sagt. Og mens du ligger der skader det ikke å ta noen situps.)
Tenk at jeg ikke finner fødselsattesten til Bajas! Vel, da får han bare kalles det, men jeg mener at navnet var noe på B, vi er jo familien B, liksom. Faren til B husker jeg ikke helt hvordan så ut, så om Bajas blir høy eller lav, mørk eller lys, er vanskelig å si. Men who cares? Han er jo hjertet mitt! Lille gullkalven min! Her i vår familie skal han få masse kjærlighet for der det er kjærlighet er det husrom. (Dessuten har Barry en stor familie som vil elske han som sin egen og ex-en til Barry har også sagt at hun kan passe han, ja, ikke Barry, altså, men Bajusen min.
PS. I morgen skal jeg like et helt annet krem-merke på bloggen, er så herlig at leserne mine har korttidshukommelse som en sild, altså! Har også tenkt å gi noe til "veldedighet" nå i desember, tenker det er bra for imaget etter at avisene skrev om 2,7 millioner i inntekt i fjor. (Jeg tjente mye mer, så haha!) Har googlet nettet for å finne noen som hjelper fattigfolk på Karl Johan, men ikke funnet noen ennå. Sist jeg var i Oslo gikk jeg forbi så mange som virket både hjemløse og sultne, her mener jeg det må nødhjelp til, men jeg kan jo ikke bare gi dem pengene i hånda, liksom? Prøvde faktisk å gi en stakkar en håndkrem, jeg går jo ikke rundt med cash, selvsagt, men han kikket bare rart på meg og freste at han skulle på jobb på Stortinget. Jeg er så glad for at vi lever i et land som faktisk gir jobb til sånne folk!
No comments:
Post a Comment